» Hovedsiden - Artikler og Publikasjoner - Politiets Hederskors
 
»» Politiets Hederskors
»» Forfatter: Kvart, for Samlerforumet.net
 
»» Sist oppdatert: Aldri
»» Antall oppdateringer: 0
 

 
Politiets Hederskors
Det norske politiet hadde vært uten egne offisielle dekorasjoner siden krigen da Politiets hederskors ble innstiftet i 2004. Flere av våre nærmeste naboland hadde da hatt egne dekorasjoner myntet på politiet i årevis, mens her i Norge måtte politifolk ta til takke med det som fantes av sivile dekorasjoner. Eksempelvis ble en politimann på 1990-tallet tildelt Medaljen for redningsdåd til sjøs, som er en ren sivil medalje.

Hederskorset er ment å dekke et behov som andre statsetater, slik som Forsvaret, bruker flere medaljer for å dekke. Dette fremkommer av de vide tildelingskriteriene og utdypes i det følgende.

Tildelingskriterier
Det følger av statuttene §3 hvem som kan tildeles medaljen. Vilkårene minner om dem for Forsvarets medalje for edel dåd.

Grunnvilkårene er at det foreligger ”farefulle forhold” og at det er tale om ”politimessig sammenheng”. Selv om ordlyden her synes klar, beror det vel på en skjønnsmessig vurdering hvor grensene går.

I tillegg til disse er det flere alternative kriterier.		  


 
Politiets Hederskors
 




 
Medaljebånd til
Politiets Hederskors




Politiets Beredskapstropp




Politiets Logo
 

  

Det første er at vedkommende person ”har bidratt til å forhindre tap av menneskeliv” gjennom å vise ”personlig rådsnarhet”. Eller at han gjennom denne rådsnarheten forhindrer ”skader på materiell og eiendom”. Dette samsvarer helt ut med den militære medaljen for edel dåd, man må med politimyndighet for øye beskytte liv eller eiendom fra skade.

Det andre alternative vilkåret er vedkommende under farefulle politimessige forhold viser ”personlig dyktighet og mot ut over det som kan kreves”. Også dette vilkåret er identisk med Forsvarets medalje. Så langt blir hederskorset politiets motsvar til Forsvarets medalje for edel dåd.

Men forskjellen blir større under det neste alternative vilkåret. Korset tildeles post mortem alle som omkommer ”under utførelse av farefullt politimessig tjenesteoppdrag”.

Den alminnelige språkforståelsen tilsier at politifolk som omkommer i tjenesten dekoreres med nevnte utmerkelse. Som eksempel kan politiførstebetjent Sigve Arne Klungland nevnes, som omkom under Nokas-ranet i Stavanger april 2004. Det militære motsvaret blir her Forsvarets medalje for falne i strid.

Forsvarets tapsdekorasjon er rangert rett over medaljene for deltakelse i ulike internasjonale operasjoner. Ved at hederskorset er rangert litt under medaljen for edel dåd, kan man her se forskjellen i samfunnets syn på de ulike offer.

En soldat har nær sagt plikt til å sette livet på spill, og skulle det gå ille, dekoreres han med en medalje som rangerer som nummer 41 (desember 2007). Men en politimann som må bøte med livet, dekoreres med en medalje som rangeres som nummer 16. I lys av at alle menneskeliv er likeverdige, kan det være vanskelig å forstå denne forskjellen. Den kan likevel ha opphav i at soldaten beskytter samfunnet mot en ytre trussel som er såpass stor at det forventes et større offer av ham. Videre vil det være tillatt å ta liv i krig, mens man under ingen omstandigheter kan være berettiget til å ta liv av tjenestemennene i samfunnets ordensmakt. Dette høyere vernet for politifolk kan symboliseres med en høyere rangert dekorasjon, slik som hederskorset er.

Videre følger det av §3(2) at korset også tildeles for ”særdeles fortjenstfull embetsutførelse” hvor det ikke er aktuelt med ”annen høyere rangert” påskjønnelse. Den naturlige forståelsen av ordlyden er at utmerkelsen kan gis for betydelig rosverdig embetsfortjeneste i de tilfellene hvor arbeidsutførelsen ikke var nok til nå opp til St. Olavsorden eller Kongens fortjenstmedalje i gull.

Dette er den vanligste dekoreringsgrunnen. Eksempelvis mottok politimester Sønderland ved Stavanger politikammer hederskorset da han gikk av etter flere år i sjefsstolen. De fleste politimestre med en viss fartstid mottar utmerkelsen. Her skiller politietaten seg ut i forhold til Forsvaret.
 

  

 


 
Baksiden av
Politiets Hederskors
Forsvaret har ingen tilsvarende dekorasjon for embetsfortjeneste, med unntak av Heimevernets fortjenstmedalje. Det nærmeste Forsvaret kommer er Forsvarsmedaljen med laurbærgrein, men også denne kommer til kort ettersom politiets motsvar blir Politimedaljen med laurbærgrein. Forsvaret må da falle tilbake på de ovenfornevnte sivile dekorasjoner.

Alt norsk politipersonell, sivilt om uniformert, kan tilkomme hederskorset. Etter §8 kan det også tildeles utlendinger og personer utenfor politietaten som ”på en særdeles fortjenstfull måte har bistått norsk politi”. Politiets hederskors kan man bare motta en gang og ikke sammen med en annen norsk dekorasjon for samme gjerning. Korset forblir mottakeres eiendom og skal ikke tilbakeleveres ved innehaverens død.

 

 

Overrekkelsen
Det er politidirektøren som står for utdelingen. Den er altså ikke administrert av Kongen, men utelukkende av lederen for hele den norske politietaten.

Med korset følger miniatyr og båndstripe. I tillegg følger det med et diplom som skal signeres av politidirektøren. Som ved de fleste norske ”urkunder”, skal dekorasjonens navn og bilde av dens fremside fremgå av diplomet. I tillegg skal det være en tekst som redegjør for hva hederstegnet er tildelt for.

 


Opptøyer
 


 
Politiets emaljerte etatsemblem

  

 
Utformingen
Korset er meget elegant utformet og består av to deler, selve korset og politiemblemet. Hele korset er forgylt og måler 45 x 45 millimeter. Det er altså litt større enn standardstørrelsen på norske medaljer. I tillegg er fremsiden av dets armer emaljert hvite. Mellom armene er en krans av eikeløv. I senter er politiets emaljerte etatsemblem.

Baksiden er ikke emaljert, men har på de vannrette armene teksten ”HONOR ET MERITUM” som er latinsk for ”ære og innsats”.

Opphenget mellom korset og medaljebåndet er unikt i norsk sammenheng. Det er formet som eikeløv med nøtter, toppet med en ring som båndet går gjennom.

Selve båndet er 35 millimeter bredt og i politiets farger, svart og gull. Det har to loddrette gullstriper på hver kant. Hver stripe er to millimeter bred og avstanden mellom dem er en millimeter.

Annet
Hvor mange kors som finnes der ute vites ikke. Ren gjetning vil si at om lag hundre er tildelt pr desember 2007.

Politiets hederskors rangeres rett bak Nansenmedaljen for fremragende forskning som igjen rangerer tre medaljer bak Forsvarets medalje for edel dåd.

Samlermessig
Dette hederskorset er en sjeldenhet, det har til nå ikke vært lett å oppdrive. Ett ble likevel solgt på en auksjonsside for noen år siden, prisen var da litt over to tusenlapper.

 
 
»» Anbefalt litteratur om emnet:

»» Kilder:
 - www.kongehuset.no
- Statuttene for Politiets Hederskors
- Alminnelig strafferett, Johs. Andenæs
 
Rettelser, tilføyelser eller kommentarer kan rettes via mail! Takk for innspill!