Medaljebåndet






Kong Haakon VII med kronprins Olav
på armen etter ankomst til Kristiania.
 

Imidlertid var det i Norge også anført krav om republikansk styresett. Da prins Carl fikk høre om dette, ønsket han en folkeavstemming om et eventuelt nytt norsk kongehus. I sin ”ja-tale” senere sa han: ”Jeg vilde have sikkerhed for, at det var et folk og ikke et parti, som ønsket mig til konge, da min opgave fremfor alt bør være at samle, ikke splitte.”

I medio november 1905, stemte 259 563 menn for monarki, mens republikkstyringen fikk 69 264 stemmer. Prinsen takket deretter ja til tilbudet om å bli norsk konge. Han tok navnet Haakon VII og hans sønn ble hetende Olav.

Begivenheten
I tykk tåke og tett snødrev kom det danske kongeskipet Dannebrog seilende opp Oslofjorden om morgenen 25. november. Utenfor Oscarborg festning gikk den nye kongefamilien om bord i det norske krigsskipet Heimdal og fortsatte det siste stykket inn til Kristiania. Der ble de møtt med salutter fra Akershus festning og kimen fra alle byens kirkeklokker. Kong Haakon gikk i land med kronprins Olav på armen og fremst blant de der fremmøtte menneskene stod statsminister Michelsen med følgende ord:  

”I snart 600 år har det norske folk ikke hatt sin egen konge. Aldri har han helt vært vår egen. Alltid har vi måttet dele ham med andre. Aldri har han hatt sitt hjem iblant oss. Men der hvor hjemmet er, der blir også fedrelandet. I dag er det annerledes. I dag kommer Norges unge konge for å bygge sitt fremtidige hjem i Norges hovedstad. Kåret av et fritt folk til som fri mann å gå i spissen for sitt land skal han bli helt vår egen. Atter skal nordmennenes konge bli det sterke, samlende merke for all nasjonal gjerning i det nye, selvstendige Norge...”.
 

Som alle nåværende kongelige hoffmedaljer, er minnemedaljen rund med krone. Godset er sølv og er merket 935 på reversen, oppe i kronas høyre hjørne. Hele medaljen måler 47 x 30 millimeter. Tykkelsen er tre millimeter, med unntak av krona som er to millimeter.

Minnemedaljen er således ganske tykk, i forhold til de øvrige hoffmedaljene. Muligens er dette ekstra forbruket av sølv ment å fremheve og kaste glans over 100-årsmarkeringen. I så fall går vinningen opp i spinningen ved at merker etter dens utstansing / klipping i forbindelse med produksjonen er tydelig synlige rundt lang kanten.
 

 
 
Spor etter produksjonen av medajen
 

 




Kong Oscar II 


 


 
Eske til medaljen
 

Medaljen henger i et vattert silkebånd, omtrent 36 millimeter tvers over. I senter er ei blå stripe på 17 millimeter, flankert av hvite og røde striper på henholdsvis tre og seks millimeter. Båndet bryter slik sett med de andre hoffmedaljene, som enten er helt røde eller har de kongelige fargene rødt og gull. Hensikten er nok å skape en allusjon til ordenen Den norske Løve, som igjen var en henvisning til det norske riksvåpenet. Denne gjeve ordenen var som ”suveren ridderorden” rangert over
St. Olavsorden, men på linje med de svenske Serafimerordenen og danske Elefantordenen. Den hadde kun en klasse og var begrenset til 12 medlemmer. Ordenen ble avskaffet i 1952. Båndet til Den norske Løve sees godt på maleriet av Oscar II og tilknytningen til minnemedaljen ligger i dagen.

Eska som medaljen kommer i er svart plast, omtrent 95 x 60 x 20 millimeter. Langs lokket er en gullkant og i senter kongekrona i gulltrykk. Medaljen hviler på svart skumgummi inni eska.
 
Tildelinger
Så vidt forfatteren bekjent, foreligger det ingen eksakte tildelingskriterier. Tradisjonelt synes det som hoffmedaljer tildeles i tre slags kategorier. Den ene er til deltakerne i begivenheten eller de som på annen måte har nært forhold til den, typisk kongelige gjester og familiemedlemmer. Den andre er personellet som forbereder og legger til rette for gjennomføringen av begivenheten. Endelig er den tredje kategorien personell som mottar medaljen nær sagt i embetets medfør, eksempelvis generelt hoffansatte eller andre nøkkelpersoner i sentraladministrasjonen.

Kongehusets 100-årsmedalje synes ikke å gjøre noen unntak slik sett. Ei komplett mottakerliste fremgår av Samlerforumets diskusjonsforum og viser 369 mottakere. Ved siden av kongefamilien og andre medlemmer av kongehuset, er den blant annet også tildelt regjeringen, Stortingets presidentskap, en mengde medlemmer av hoffet og kongens lojale tjenestemenn, slik som politimestre, fylkesmenn, biskoper og Den kongelige politieskorte.

Det skal visstnok være hoffsjefen som har stått for den administrative tildelingen. Alle tildelinger skal ha funnet sted i 2005, med unntak av en som ble foretatt i 2006 som takk for mottakerens tjenester i forbindelse med Kongens deltakelse i Unionsmarkeringen i 2005.

Medaljen tildeles naturligvis ikke post mortem, men forblir mottakerens eiendom etter dennes død.

Forholdet til andre norske dekorasjoner
Kongehusets 100-årsmedalje er rangert som nummer 28 på den offisielle norske rangeringslista. Det er rett bak Kongens Erindringsmedaljen i gull som er den mest fornemme av hoffmedaljene, og rett foran Haakon VIIs Minnemedalje 1. oktober 1957. Ettersom det samlede og hele kongehuset trolig må anses å ha høyere rang enn en enkelt konge, er det vel grunn til å tro at blant samtlige norske dekorasjoner, også dem som ikke lenger rangeres av naturlige grunner, vil Kongehusets 100-årsmedalje rangere mellom Kongens Erindringsmedaljen i gull og Haakon VIIs kroningsmedalje fra 1906.

Hoffmedaljene som gruppe rangerer rett over medaljene for 25 års tjeneste i det offentlige, og rett bak de lavere fortjenstmedaljene.

Samlermessig
Etter sigende skal kun 400 medaljer ha blitt produsert. Flere av mottakerne skal visstnok ha kjøpt seg ”reservemedaljer” og et lite restlager ligger enda på Slottet. Som de fleste hoffmedaljer, er Kongehusets 100-årsmedalje ikke akkurat lett å komme over. Til tross for dens foreløpig unge virketid, har likevel et par medaljer blitt solgt på nettauksjoner. Prisen var fra ca et par tusenlapper og opp til tre og en halv. Miniatyrmedaljen har blitt observert solgt for kr 3 – 500.