Kongehusets 100-årsmedalje
 Postet av: Kvart - 18.12.2008 - Sist endret: Aldri
 

En av de yngste offisielle norske medaljene er Kongehusets 100-årsmedalje. Det er generelt lite informasjon om denne medaljen, og målet med artikkelen er å samle den lille informasjonen som er tilgjengelig fra åpne kilder.

Ytterlige informasjon mottas med stor takk.

 

   

Bakgrunn
Regenter har tradisjonelt alltid hatt myndighet til å innstifte medaljer og ordener når det måtte behage dem. Dette har ofte blitt gjort i forbindelse med større og viktige begivenheter. Spor av slik virksomhet kan ses så langt tilbake som 1547 i England, hvor det ble innstiftet en egen medalje til minne om kroningen av Edvard VI. Denne medaljetradisjonen var også meget utbredt i de danske og svenske kongehus som Norge kom til å sokne under. I det følgende omtales slike norske minnemedaljer som hoffmedaljer.

Som kjent, vedtok Stortinget 7. juni 1905 ”at foreningen med Sverige under én konge er oppløst” som følge av konsulatstriden mellom det norske Stortinget og svenskekongen Oscar II. I forbindelse med at Norge ble en selvstendig stat, anmodet Stortinget Oscar II om tillatelse til at en prins fra Bernadotte – slekten skulle bli ny norsk konge. Dette ble umiddelbart avslått fra svensk side.

Det norske blikket falt da på den danske prins Carl, som var gift med engelske prinsesse Maud. Ved siden av at han også hadde en tronfølger i sin sønn prins Alexander, kunne prins Carl skape nyttig allianse med England.

Imidlertid var det i Norge også anført krav om republikansk styresett. Da prins Carl fikk høre om dette, ønsket han en folkeavstemming om et eventuelt nytt norsk kongehus. I sin ”ja-tale” senere sa han: ”Jeg vilde have sikkerhed for, at det var et folk og ikke et parti, som ønsket mig til konge, da min opgave fremfor alt bør være at samle, ikke splitte.”
 


   
Kongehusets 100-årsmedalje


 
Medaljebånd til
Kongehusets 100-årsmedalje



 
Kong Haakon VII med kronprins Olav
på armen etter ankomst til Kristiania.

 I medio november 1905, stemte 259 563 menn for monarki, mens republikkstyringen fikk 69 264 stemmer. Prinsen takket deretter ja til tilbudet om å bli norsk konge. Han tok navnet Haakon VII og hans sønn ble hetende Olav.

Begivenheten
I tykk tåke og tett snødrev kom det danske kongeskipet Dannebrog seilende opp Oslofjorden om morgenen 25. november. Utenfor Oscarborg festning gikk den nye kongefamilien om bord i det norske krigsskipet Heimdal og fortsatte det siste stykket inn til Kristiania. Der ble de møtt med salutter fra Akershus festning og kimen fra alle byens kirkeklokker.

Kong Haakon gikk i land med kronprins Olav på armen og fremst blant de der fremmøtte menneskene stod statsminister Michelsen med følgende ord:  
”I snart 600 år har det norske folk ikke hatt sin egen konge. Aldri har han helt vært vår egen. Alltid har vi måttet dele ham med andre. Aldri har han hatt sitt hjem iblant oss. Men der hvor hjemmet er, der blir også fedrelandet. I dag er det annerledes. I dag kommer Norges unge konge for å bygge sitt fremtidige hjem i Norges hovedstad. Kåret av et fritt folk til som fri mann å gå i spissen for sitt land skal han bli helt vår egen. Atter skal nordmennenes konge bli det sterke, samlende merke for all nasjonal gjerning i det nye, selvstendige Norge...”.
 
27. november samme år avla dette første kongeparet ed i Stortinget. Kroningen ble foretatt i Nidarosdomen 22. juni året etterpå.
 
Medaljen - Innstiftelse
Kong Harald V bestemt 25. november 2005 at det skulle innstiftes en egen minnemedalje. Denne dagen var 100-årsdagen for landgangen til Norges første egen konge og således hundreårsjubileet for det selvstendige norske Kongehuset.

Aversen viser kong Haakon VIIs venstre profil, slik den ble preget av myntgravør Ivar Throndsens for omtrent hundre år siden. Under profilen er teksten ”KONGEHUSET 100 ÅR”. Reversen viser en rund krans med eikeblader. Under den er teksten ”1905 – 2005” og over valgspråk: ”ALT FOR NORGE”. Dette mottoet kan spores tilbake til Haakon VIIs tale i Kristiania, november 1905 hvor han sier han vil bruke ”al min vilje og alle mine evner” på å fremme Norges velferd og lykke. I ja-talen i København tidligere samme måned, sa den senere kongen: ”som mit valgsprog [vil jeg] tage: Alt for Norge”. Dette har vært de norske kongers valgspråk siden.
 


 
Viser sølvmerkingen på medaljen.



 
Front                                                          Revers
 
 
Som alle nåværende kongelige hoffmedaljer, er minnemedaljen rund med krone. Godset er sølv og er merket 935 på reversen, oppe i kronas høyre hjørne. Hele medaljen måler 47 x 30 millimeter. Tykkelsen er tre millimeter, med unntak av krona som er to millimeter.

Minnemedaljen er således ganske tykk, i forhold til de øvrige hoffmedaljene. Muligens er dette ekstra forbruket av sølv ment å fremheve og kaste glans over 100-årsmarkeringen. I så fall går vinningen opp i spinningen ved at merker etter dens utstansing / klipping i forbindelse med produksjonen er tydelig synlige rundt lang kanten.
 


 
 Spor etter produksjonen av medajen
 
 


 
Kong Oscar II







 
Eske til medaljen

 Medaljen henger i et vattert silkebånd, omtrent 36 millimeter tvers over. I senter er ei blå stripe på 17 millimeter, flankert av hvite og røde striper på henholdsvis tre og seks millimeter. Båndet bryter slik sett med de andre hoffmedaljene, som enten er helt røde eller har de kongelige fargene rødt og gull. Hensikten er nok å skape en allusjon til ordenen Den norske Løve, som igjen var en henvisning til det norske riksvåpenet. Denne gjeve ordenen var som ”suveren ridderorden” rangert over
St. Olavsorden, men på linje med de svenske Serafimerordenen og danske Elefantordenen. Den hadde kun en klasse og var begrenset til 12 medlemmer. Ordenen ble avskaffet i 1952. Båndet til Den norske Løve sees godt på maleriet av Oscar II og tilknytningen til minnemedaljen ligger i dagen.

Eska som medaljen kommer i er svart plast, omtrent 95 x 60 x 20 millimeter. Langs lokket er en gullkant og i senter kongekrona i gulltrykk. Medaljen hviler på svart skumgummi inni eska.
 
Tildelinger
Så vidt forfatteren bekjent, foreligger det ingen eksakte tildelingskriterier. Tradisjonelt synes det som hoffmedaljer tildeles i tre slags kategorier. Den ene er til deltakerne i begivenheten eller de som på annen måte har nært forhold til den, typisk kongelige gjester og familiemedlemmer. Den andre er personellet som forbereder og legger til rette for gjennomføringen av begivenheten. Endelig er den tredje kategorien personell som mottar medaljen nær sagt i embetets medfør, eksempelvis generelt hoffansatte eller andre nøkkelpersoner i sentraladministrasjonen.

Kongehusets 100-årsmedalje synes ikke å gjøre noen unntak slik sett. Ei komplett mottakerliste fremgår av Samlerforumets diskusjonsforum og viser 369 mottakere. Ved siden av kongefamilien og andre medlemmer av kongehuset, er den blant annet også tildelt regjeringen, Stortingets presidentskap, en mengde medlemmer av hoffet og kongens lojale tjenestemenn, slik som politimestre, fylkesmenn, biskoper og Den kongelige politieskorte.

Det skal visstnok være hoffsjefen som har stått for den administrative tildelingen. Alle tildelinger skal ha funnet sted i 2005, med unntak av en som ble foretatt i 2006 som takk for mottakerens tjenester i forbindelse med Kongens deltakelse i Unionsmarkeringen i 2005. Medaljen tildeles naturligvis ikke post mortem, men forblir mottakerens eiendom etter dennes død.
 
Forholdet til andre norske dekorasjoner
Kongehusets 100-årsmedalje er rangert som nummer 28 på den offisielle norske rangeringslista. Det er rett bak Kongens Erindringsmedaljen i gull som er den mest fornemme av hoffmedaljene, og rett foran Haakon VIIs Minnemedalje 1. oktober 1957. Ettersom det samlede og hele kongehuset trolig må anses å ha høyere rang enn en enkelt konge, er det vel grunn til å tro at blant samtlige norske dekorasjoner, også dem som ikke lenger rangeres av naturlige grunner, vil Kongehusets 100-årsmedalje rangere mellom Kongens Erindringsmedaljen i gull og Haakon VIIs kroningsmedalje fra 1906.

Hoffmedaljene som gruppe rangerer rett over medaljene for 25 års tjeneste i det offentlige, og rett bak de lavere fortjenstmedaljene.

Samlermessig
Etter sigende skal kun 400 medaljer ha blitt produsert. Flere av mottakerne skal visstnok ha kjøpt seg ”reservemedaljer” og et lite restlager ligger enda på Slottet. Som de fleste hoffmedaljer, er Kongehusets 100-årsmedalje ikke akkurat lett å komme over. Til tross for dens foreløpig unge virketid, har likevel et par medaljer blitt solgt på nettauksjoner. Prisen var fra ca et par tusenlapper og opp til tre og en halv. Miniatyrmedaljen har blitt observert solgt for kr 3 – 500.

 

   

Kilder:
 Coronation and royal commemorative medals 1887-1977, Howard N. Cole
 Kongehuset.no