|
|
|
|
|
|
|
|





|
|
Infanteristurmabzeichen (Infanteriangrepsmerket)
Postet av: Admin - 01.08.2007
-
Sist endret: 26.07.2012
Infanteriangrepsmerket ble designet av
C.E. Junker (Berlin), og ble innstiftet
20. desember 1939 av General-Oberst von
Brauchitsch. |
|

|
Merket er sølvfarget og ble utdelt til
infanterister som deltok i strid, og
oppfylte kravene for å bli tildelt
merket (mer informasjon under).
1. juni 1940 ble en ny versjon av merket
godkjent. Dette var
infanteriangrepsmerket i bronsje.
Kravene til merket var de samme, men
denne nye typen ble kun utdelt til
motorisert infanteri, kontra sølvmerket
som ble utdelt til vanlige
infanterister.
Utforming
Infanteriangrepsmerket består, som de
fleste tyske merker fra andre
verdenskrig, av en oval ring eikeløv
langs kanten.
Nederst på merket er en sløyfe festet
rundt eikeløvene. Merket består ellers
av den tyske ørnen, med hakekorset i
klørne. Under denne er en tysk rifle,
K98, som går på tvers av merket,
hellende mot venstre.
|

Infanteri-
Sturmabzeichen (sølv) |

Infanteriangrepsmerket på
jakken
til SS-Brigadeführer Fegelein.
Hermann Fegelein tjenestegjorde bla. i SS-Kav.brig. og
8. Kav. Div. |
K98-riflen har bajonett påfestet
og symboliserer "ryggraden" i
det tyske angrepet, infanteriet.
Riflen har også påsatt bærereim,
som henger i en elegant bue
under våpenet.
Infanteriangrepsmerket måler
46mm på tvers og er ørlite buet
i utformingen.
Merket ble festet på venstre
jakkelomme med en nål og krok
som var plassert bak. De fleste
merkene er uten
produsentmerking, men
infanteriangrepsmerket med
produsentens stempel er også
vanlig.
Det er svært mange kjente
produsenter av merket, herunder
mange av de største og mest
velkjente i det tyske riket.
Dette inkluderer firmaer som
Assmann, Rudolf Souval,
Friedrich Orth, Friedrich Linden
og C.E. Junker.
Pga det store antallet
produsenter er det ikke uvanlig
å finne små forskjeller på
merkene. Dette inkluderer
hel/hul bakside m.m.
På denne måten er det også mulig
å identifisere merker som er
uten produsentmerking, og dermed
knytte dem opp mot de kjente
produsentene.
|
|
Utdeling
Som nevnt ble begge utgavene
(sølv og bronsje) utdelt for
deltakelse i strid.
Sjefen for regimentet godkjente
soldater som skulle motta
merket. Sammen med medaljen fikk
de en "urkunde" eller
utdelingsdokument, svært likt de
man finner til andre
medaljer/merker fra det tredje
riket.
Merket kom som oftest i en liten
brun konvolutt, med påskriften
"Infanteri-Sturmabzeichen".
Kriterier
Merket ble utdelt til såvel
menige soldater som offiserer.
Sølv:
1. For å ha deltatt i 3
eller flere infanteriangrep.
2. For å ha deltatt i 3 eller
flere infanteri motangrep.
3. For å ha deltatt i 3 eller
flere rekonoseringsoperasjoner.
4. For å ha vært i nærkamp under
angrep.
5. For å ha deltatt 3
forskjellige dager med
reparasjon/forberedelse av
angrepstillinger.
Bronsje:
1. For å ha deltatt i 3
eller flere motoriserte
infanteriangrep.
2. For å ha deltatt i 3 eller
flere motoriserte infanteri
motangrep.
3. For å ha deltatt i 3 eller
flere motoriserte
rekonoseringsoperasjoner.
4. For å ha vært i nærkamp under
tjeneste i motorisert
angrepsposisjon.
5. For å ha deltatt 3
forskjellige dager med
reparasjon/forberedelse av
motoriserte angrepstillinger.
Plassering
Merket ble båret på venstre
jakkelomme. Soldaten fikk også
nedtegnet at han hadde gjort seg
fortjent til merket i
soldatboken (Soldbuch). |

Baksiden på
infanteriangrepsmerket i bronsje.

Utdelingsdokument |
|
|

|
Anbefalt litteratur/Kilder:
German Combat Badges of the Third Reich Vol. 1 -
Tucker & Previtera |
|
|
|
|

|
|

|
|
|