Forsvarets Medalje for Edel Dåd
 Postet av: Kvart - 25.12.07
 

Medaljen ble innstiftet 1. mai 1982 som en av de første norske militære tapperhetsmedaljer etter krigen. Norge hadde da i flere år bidratt til FNs internasjonale operasjoner, hvorav UNIFIL var det klart største bidraget. Det er tenkelig at hendinger fra disse operasjonene tvang fram en ny medalje for edle dåder.

 

   

I lang tid var det vel klart at norsk personell, i motsetning til militære fra allierte nasjoner, før 1982 ikke kunne gis adekvat påskjønnelse for heroisme og stor selvoppofrelse.

Foruten medaljene som ble innstiftet under andre verdenskrig, hadde man kun Kongens medalje for edel dåd fra 1885, som strengt tatt er en sivil dekorasjon. På 1970- og 80-tallet så da en rekke nye norske militære dekorasjoner dagens lys, eksempelvis Forsvarsmedaljen, Heimevernets fortjenstmedalje, Vernedyktighetsmedaljene og nevnte tapperhetsdekorasjon.
 
Tildelingskriterier
Statuttene, sist revidert 31. oktober 2000, redegjør i §3 for hva som kreves for å gjøre seg berettiget til Forsvarets medalje for edel dåd.

Grunnvilkårene er at det foreligger ”farefulle forhold” og at det er tale om ”militær sammenheng”. Dersom situasjonen oppfyller disse kravene, er det i tillegg to alternative vilkår.

Det ene er at personen utviser ”personlig rådsnarhet” og dermed bidrar ”til å forhindre tap av menneskeliv” eller avverger ”skader på materiell og eiendom”. Ut ifra ordlyden synes essensen å være at man i en farlig militær situasjon forhindrer tap av menneskeliv eller skade på gods.
 


   
Forsvarets Medalje for Edel Dåd


 
Medaljebånd til Forsvarets
Medalje for Edel Dåd







 
Bakside av Forsvarets
Medalje for Edel Dåd







Norges Forsvar

 Eventuelt må det andre vilkåret være oppfylt i tillegg til grunnvilkårene. Det er at det vises ”personlig dyktighet og mot ut over det som kan kreves”. Den naturlige forståelsen av ordlyden er at man i en farlig militær situasjon yter mer enn det som kan forventes av vedkommende, spesielt med tanke på handlingsevne og akseptering av risiko for egen personlig skade.

Dekorasjonen kan tildes både sivile og militære, norske som utenlandske statsborgere. Den kan også tildeles post mortem, det vil si etter mottakerens død, samt til sårede. En person kan kun dekoreres med medaljen en gang. Hva som skulle skje dersom vedkommende igjen gjør seg fortjent til medaljen for edel dåd synes ikke avklart, i den grad det egentlig er behov for slik avklaring.

Utdeling
Det er Forsvarssjefen (etter forslag fra underordnede) som fremlegger forslag om tildeling overfor Kongen. Dersom Kongen bifaller tildelingen, bemyndiger han en general eller admiral til å foreta den fysiske overrekkelsen. Er mottakeren en utlending, går oppdraget til en aktuell norsk ambassadør.

Etter vanlig norsk nøktern tradisjon, kan ikke medaljen for edel dåd tildeles sammen med annen norsk medalje for samme handling, for anledningen kodifisert i §5.

Medaljen kommer med miniatyr og båndstripe og forblir mottakers eiendom etter hans død. Med medaljen følger også et diplom signert av Kongen. Diplomet inneholder en ”kort beskrivelse av den handling eller virksomhet som foranlediget tildelingen”, jf §4

Utforming
Selve medaljen er gullforgylt, mens kjernen er i sølv. Dette samsvarer vel også med vanlig norsk nøkternhet og sparsommelighet. Diameteren er standardiserte 33 millimeter.På fremsidens (aversen) senter er den vanlige riksløva, venstrevendt og kronet med olavsøksa i labbene. Langs kanten en symmetrisk laurbærkrans med åpen topp, omtrent fra klokka halv tolv til halv ett.

Baksiden (reversen) har fra klokka ni til tre teksten ”FORSVARET” og på den nedre tilsvarende halvdelen ”FOR EDEL DÅD”, samt sølv- og eventuelt produsentmerkning.

Medaljebåndet er i de norske konge- / riksfarger: høyrødt og gull. Det er signalrødt med tre loddrette gullstriper, hver med tre millimeters bredde. Midterste stripa er i senter, flankert av de to andre i en avstand på fem millimeter.

Det synes som om det foreligger to utgaver av medaljen.
Den største forskjellen er ringen som går gjennom medaljebåndet, hvor den vanligste typen har liten ring mens den sjeldnere har en litt større ring.
 
Kasuistikk
Det eksemplifiseres her med til noen tilfeller fra senere tid hvor Forsvarets medalje for edel dåd har blitt utdelt.

I november 2002 ble fire medaljer tildelt LT Aakre, SJT Kristiansen, KORP Aursand og MEN Strømberg for deres innsats i Afghanistan. De var mineryddere i den norske ingeniørtroppen i operasjon Enduring Freedom. Under et rutineoppdrag 5. april omtrent fem mil utenfor Kabul ble en av deres medsoldater, Sæterbø, såret i et minefelt. Han kom i skade for å utløse en rigget minefelle som gikk av i ansiktet hans og kastet ham bakover og ut av minefeltet. Grunnet deres innsats befant Sæterbø seg på et amerikansk feltsykehus kun ti minutter etter mineutløsningen. Denne raske evakueringen var essensiell for å redde livet til Sæterbø, men synet mistet han for alltid.

I januar 2005 mottok FENR Solberg medaljen for hans innsats under opptøyer i Pristina i Kosovo. 17. mars året før, var en mobb på et par hundre kosovoalbanere i ferd med å angripe en boligblokk med 122 serbere. Et lag på åtte NATO-soldater, med Solberg som eneste nordmann, lykkes å ta seg inn til blokken til tross for opprøret. Med gjentatte kjøreturer forbi veisperringer og steinkastende pøbler, lyktes det dem å evakuere samtlige serbere fra den farlige situasjonen. Forsvarsjef Frisvold stod selv for overrekkelsen.

Mai 2006, KAPT Skjenken tildeles medaljen for å ha reddet et 11 år gammel gutt ut av et minefelt i Eritrea. Gutten var dødelig skadet av eksplosjonen og lå enda i minefeltet. Skjenken og en gruppe med russiske, indiske, italienske og iranske FN-observatører trosset faren for miner og andre udetonerte sprenglegemer, og bega seg inn i minefeltet for å hente ut gutten. Da de fikk brakt ham til trygg grunn, ga Skjenken ham førstehjelp.
 


 
Internasjonale operasjoner




 
Norske soldater




 
NATO
Forholdet til andre norske dekorasjoner
Disse eksemplene belyser hvilke dåder som gjør medaljen aktuell. Men det må her legges til at 15. juni 2007 ble Militærkorset innstiftet. Etter sine statutter er det ment for personell som i ”aktive kamphandlinger eller andre operasjoner kommer i særskilt risikofylte situasjoner og utmerker seg ved personlig tapperhet og innsats utover det som normalt kan kreves”, jf §2. Det er foreslått rangert høyere enn medaljen for edel dåd, noe som gjør at de kreves mer før Militærkorset tildeles enn edel dåd medaljen. Hvordan dette blir i praksis gjenstår å se, men det er fullt mulig at medaljen tildeles for dåder under ”fredelige forhold” mens Militærkorset tildeles for dåder ”i strid”.

I løpet av UNIFIL ble det delt ut hele 61 medaljer for edle dåder, hvorav en til sivil mottaker. Dekorasjonen ble gitt tilbakevirkende kraft tilbake til 1978. Flere av disse gjerningene ville i dag muligens nådd opp til Militærkorset.

Det er i så fall ikke første gang en annen medalje tar plassen til Forsvarets medalje for edel dåd. Forsvarets medalje for sårede og falne i strid ble innstiftet 1. juni 2005 og er tiltenkt personell som såres eller drepes under kamphandlinger. Før dette tidspunkt har falne personer blitt tildelt medaljen for edel dåd.

Det var 21 falne nordmenn i løpet av UNIFIL. De fleste døde i skyte- og trafikkulykker eller av andre naturlige dødsårsaker. Av de mer ”kampaktige” dødsfallene var sanitetshelikopterulykka i 1979 hvor fire personer døde. Ytterligere tre ble drept av granatnedslag fra begge sider i løpet av konflikten. Alle disse syv mottok medaljen for edel dåd. Hvorfor MEN Opland ikke mottok medaljen da han 30. november 1989 ble skutt og drept da han patruljerte i flombelysningen av en PPK, vites ikke. Det ryktes at dette var blodhevn etter at en annen norsk FN-soldat tidligere kom i skade for å drepe en libaneser med et rikosjetterende prosjektil fra et varselskudd. I dag ville nok disse gis Medaljen for falne i strid. Også dette trekker i retning av at Forsvarets medalje for edel dåd for fremtiden forbeholdes tapre gjerninger i ikke-stridscenarioer.

Annet
Relativt sikre kilder fra Forsvaret tyder på at det i november 2002 var delt ut 109 medaljer. Etter det er ytterligere seks medaljer utdelt, slik at dokumentert antall pr desember 2007 er 115 utdelte medaljer. Det er likevel mulig at noen utdelinger har forekommet litt utenfor medias søkelys, slik at et forsvarlig anslag kan være omtrent 120 medaljer siden 1982.

Forsvarets medalje for edel dåd rangeres rett etter Krigsmedaljen. Dette er høyt og er rett bak Kongens fortjenstmedalje i gull og St. Olavsmedaljen.

Samlermessig
Basert utelukkende på internettet som kilde, bys medaljen til salgs oppsiktsvekkende ofte til kun å være utdelt omtrent 120 ganger. Muligens produsent eller Forsvaret har kvittet seg med noen overflødige medaljer. Prisen varierer, men drar seg fort opp på et par tusenlapper.

 

   

Kilder:
 Statuttene til Forsvarets Medalje for Edel Dåd